Voldsom vekst i bruken av kjønnsseparert sæd
Trenden er at kjønnsseparert sæd tar over mer og mer av seminmarkedet. SpermVital har satt i gang et prosjekt for å se om SV-teknologien kan tilpasses til bruk også på denne typen sæd.
.jpg)
SpermVital har satt i gang utviklingsarbeid for å tilpasse SV-teknologien til kjønnsseparert sæd.
Foto: Turi Nordengen
Mekanismene som har bestemt kjønnet på nyfødte ser ut til å ha opptatt menneskeheten siden tidenes morgen. Den første dokumentasjonen på dette kommer kanskje fra oldtidens Hellas med Democritus (470 – 402 f.Kr) som foreslo at høyre testikkel produserte hankjønn og venstre testikkel hunkjønn. Det tok mer enn to tusen år å finne ut at halvparten av sædcellene har X-kromosom som gir hunkjønn og halvparten Y-kromosom som gir hankjønn. Det tok enda lengre tid å lykkes med å separere X- og Y-sædceller. Siden teknologien ble kommersialisert tidlig på 2000-tallet har den spredt seg globalt. Nå blir millioner av kjønnsseparerte sæddoser produsert fra tusenvis av okser over hele verden.
Voldsom øking i bruken av kjønnsseparert sæd
I de første årene etter kommersialisering av teknologien var kjønnsseparert sæd fortsatt et nisjeprodukt og veksten i bruken var langsom i starten, men den har i det senere skutt fart. Det kan slås fast uten å overdrive at genomisk seleksjon sammen med kjønnsseparert sæd har revolusjonert storfeavlen. I mange regioner har salget av kjønnsseparerte sæddoser passert konvensjonelle sæddoser. Hvis vi ser på Europa og for eksempel Storbritannia var vendepunktet i 2020. Da gikk salget av kjønnsseparerte sæddoser forbi konvensjonelle sæddoser av melkekuraser. I 2023 utgjorde kjønnsseparerte sæddoser 76,5 prosent av alt salg av sæddoser av melkekurase i Storbritannia. I USA har NAAB (The National Association of Animal Breeders) nylig publisert en rapport som viser at salget av kjønnsseparert sæd øker og nå utgjør 54 prosent av alle doser av melkekurase som brukes på amerikanske melkebruk.
Revolusjonert avlsarbeidet
Mens hunndyrene med de høyeste avlsverdiene kan insemineres med kjønnsseparert sæd for å lage rekrutteringskviger, kan resten av besetningen insemineres med kjøttfesæd. Denne utviklingen ses tydelig i NAAB-statistikken som viser at den nest største sædkategorien brukt på melkebruket i USA er kjøttfesæd, mens konvensjonell sæd fra melkeraser nå er på tredjeplass og stadig er i tilbakegang. Produksjon av et overskudd av oksekalver av melkerase, et biprodukt ved bruk av konvensjonell sæd, unngås med strategien «sexed on the best, beef on the rest». Selv om det ikke er relevant for Norge er overskuddet av oksekalver av melkerase internasjonalt et dyrevelferdsproblem og resulterer i dårligere økonomi for bonden. Vi behøver ikke gå utenom Europa for å se kalv utsettes for lange og utmattende transporter til dit de skal fôres fram eller til og med at nyfødte oksekalver avlives.
To konkurrerende teknologier
Selv om det har vært gjort mange forsøk på å separere X- og Y-sæd er det i dag bare to aktører som markedsfører denne teknologien til storskala bruk i sædproduksjonen globalt. Sexing Technologies (ST) var de første til å kommersialisere teknologien og senere kom ABS Intelligen etter. Det er teknologien til ABS som Geno anvender på kjønnssepareringslab på Store Ree. Til tross for at prinsippene for identifisering av X- og Y-sædceller er lik og er basert på forskjellen i DNA-innhold (X-sædceller har om lag 4 prosent høyere DNA-innhold enn Y-sædcellene), skiller de to teknologiene seg fundamentalt i måten sæden prosesseres. Kort fortalt bruker begge teknologiene en farging med fluorescerende fargestoff som binder seg til DNA (arvestoff). Så måles fargeintensiteten (X-cellene binder mer fargestoff), og dette bestemmer behandlingen av cellene. Mens ST-teknologien separerer de to sædcellekategoriene i to fraksjoner som sendes gjennom et magnetisk felt, vil ABS-teknologien eliminere uønsket sædkategori ved å drepe cellene med laserstråle. I ABS sitt sluttprodukt er begge kjønnene til stede, men det uønskede kjønnet er ikke lenger levende. Siden vi taler om millioner av levende celler er det vanskelig å oppnå 100 prosent presisjon, og desto renere sluttprodukt en ønsker desto lengre tid vil separeringen ta. Av praktiske årsaker har derfor et presisjonsnivå på 90 prosent blitt akseptert. Begge teknologiene tilfredsstiller dette kravet. Dette betyr at en kan vente at en av ti kalver er oksekalv ved bruk av kjønnsseparert hunnsæd. Tilfeldighetene vil gjøre at noen bønder er uheldige og får flere oksekalver og andre er heldige og får færre enn det som er gjennomsnittet.
Færre sædceller og røffere behandling
Fordi sorteringsprosessen er kostbar og tar lang tid er innholdet av sædceller pr. dose mye lavere i konvensjonell sæd. Typisk vil det være 2–3 millioner sædceller i et strå med kjønnsseparert sæd mot 10 til 15 millioner i et strå med konvensjonell sæd. På grunn av færre sædceller i strået og den tøffe behandlingen sædcellene utsettes for er drektighetsprosenten lavere for kjønnsseparert sæd enn for konvensjonell. En gjennomgang av 72 forsøk konkluderte med 19 prosent reduksjon i drektighet gjennom de ti første årene teknologien har vært anvendt. I starten var forskjellen enda større. Teknologiske framskritt er den viktigste årsaken til at drektighetsresultatene med kjønnsseparert sæd sakte og sikkert forbedres. Til tross for forbedringer vil det fortsatt være en forskjell i inseminasjonsresultater mellom kjønnsseparert og konvensjonell sæd. I dag kan en forvente ca. 10 prosentpoeng lavere ikke-omløp med kjønnsseparert sæd sammenlignet med konvensjonell. I praksis vil inseminasjonstidspunktet bli mer kritisk for separert sæd siden tiden sædcellene lever etter inseminasjon er kortere enn for ubehandlet sæd. Et generelt råd er derfor å inseminere tettere opp til eggløsning (0-12 timer før) når det brukes kjønnsseparert sæd, mens en har større fleksibilitet og lengre tidsvindu med konvensjonell sæd og i enda større grad med SV-sæd.
Spermvital på kjønnsseparert sæd?
SpermVital-teknologien utvider levetiden til sædcellene ved at sæden frigis sakte og gradvis etter inseminasjon. Derfor er det ikke overraskende at flere selskaper har tatt kontakt med SpermVital med spørsmål om teknologien kan brukes til å forlengelevetiden til kjønnsseparert sæd. Siden kjønnsseparert sæd er forskjellig fra konvensjonell sæd når det gjelder antall sædceller i strået, kvalitet og en rekke andre egenskaper må fortynneren SpermVital anvender modifiseres slik at den er tilpasset egenskapene til sæden. SpermVital har satt i gang utviklingsarbeid på dette området. Hvis det fører fram vil teknologien kunne gi kjønnsseparert sæd lenger levetid og bedre fruktbarhet både for eksisterende separeringsteknologier og teknologier som kommer.